Tekstboks: Snødeponiet i Styggedalen 25. januar holdt Norsk Vannforening et seminar om utslipp fra snødeponier. Det var en skremmende opplevelse for oss som vil verne om Lysakervassdraget. Seminaret var bygd rundt tre hovedinnlegg: om snødeponiers jus, om utslipp fra Åsland, Oslo kommunes eneste godkjent deponi, og om selskapet NCCs lekterdeponiet lansert i dagspressen i fjor . Det siste var lyspunktet, men innlegget viste hvor omhyggelig man skal beregne alle faktorene for å komme frem til en løsning for å bli kvitt brøytet snø. Jusen er det mangel på. I utgangspunktet er selvfølgelig ikke snø forurensning eller spesialavfall, men alle som har sett hvordan det ser ut etter at en skikkelig haug med brøytet snø har smeltet om våren vet at gjørmet ikke er sunt. Problemet er at det ikke finns lov- eller regelverk som definerer når snø er skitten nok til å kreve spesial behandling, og heller ikke er det definert hvilken myndighet som skal bestemme. Juristenes beste gjetning er at det er Fylkesmann som skal avgjøre hva slags tillatelse som trengs for å opprette et deponi, men at Fylkesmannen bør søke råd hos Klima og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT). Mest skremmende var det å få vite hvor lite som fungerer etter hensikten på Åsland. Smeltevannet fra deponi skal fanges opp og sendes gjennom et renseanlegg. Faktum er at smeltevannet ikke finner veien til renseopplegget, men er ellers å finne på alle kanter omkring. I flere brønn i nærheten og i bekken som skulle være resipienten for det rensete vannet, er det funnet lumskheter som tungmetaller og organoklorforbindelse i samme forhold som i smeltevannet innenfor deponiet. Og dette vannet inneholder 8 g salt per liter vann, som er ca det man legger i kasserollen for å koke poteter. Åsland drenerer til sist ut i Gjersjøen og der i vannet ligger det nå en bunnsjikt med saltvann som dreper liv i sjøens dypeste parti. Det virker som om kommunens folk var overrasket over at ca. 20 % av snøen som ble deponert i den snørike vinteren 2008-9 ikke hadde smeltet da julesnøen kom i fjor. Ingen av de ansvarlige kunne anslå hvor lenge det tar å smelte tettpakket snø i én haug. Åsland er dimensjonert for 60 000 kubikkmeter, men i mangel på alternativer, ble det tillatt mye mer. Hvordan blir det hvis Styggedalen blir snødeponi. Det er kommet en konsekvensutredning for Styggedalen og Bånkall (Den er å finne på Plan- og bygningsetatens Saksinnsyn, søk med fritekst på ”Styggedalen”). Alle ulempene er omtalt: trafikk, forurensning, landskapsforringelse, tap av luftearealet for hunder. Men det er ikke foretatt beregninger for å se om den vil fungere etter hensikt, d.v.s. at de 100 000 kvm snø som det planlegges lagt i et 15 meter høyt lag over 6 dekar vil smelte inne i denne skyggefylle dalen, som ikke får sol før langt ut på våren og da bare i noen ettermiddagstimer. Det som er den største mangelen i de skisserte planene er et tilstrekkelig renseanlegg. NCCs omtalte løsning bruker en 50 x 25 meter lekter, d.v.s 1250 kv..meter med høyteknologi for å fjerne tungmetallene og de klororganiske forbindelsene, mens saltvannet kan jo slippes i sjøen uten skade. Til rensetiltak i Styggedalen, avsetter Samferdselsetaten mindre enn 400 kvadratmeter til et fordrøyningsbasseng uten filtrering. Vannet skal da slippes videre ut i bekken som renner under Sørkedalsveien og rett i våtmarka som ligger ved Bogstadvannets nordøstlige bredde. Her vil saltet akkumulere fra sesong til sesong, fordi vannet her stillestående mellom hver gang det tørker ut.

2

                                 FÒÐNYTT – 19
februar 2010