Stoffet som dannet grunnlaget for vår utgivelse i 2020 av heftet Lysakerelva har vi samlet i en blågulkatalog - en serie PDF-filer med en introduksjon som finnes her

Vi tar gjerne i mot ris og ros til styret@lvv.no

Hans Kristian Haug Schilde har sendt oss lenken til sin film om Lysakerelva: Der elven renner - En liten hyllest til Lysakerelva. Filmen har en spilletid på vel 17 minutter.

https://www.youtube.com/watch?v=InDKHTFMAE0

Året begynte med en flomtopp på 27 kubikkmeter per sekund allerede 9. januar etter over 40 mm nedbør de forutgående dagene.

Vårens vanlige flomtopp som kom 25. april var på 27 kubikkmeter per sekund, som er nær normalt.

Stormen Hans og den uoffisielle etterfølgeren Lille Hans ga nye flomtopper hvv. 5. august og 27. august med 52 og 65 kubikkmeter per sekund på det høyeste. Dette siste var den høyeste som LvV har målt i rekken fra 2007 til nå. I de siste seksti årene har bare 1987-flommen overgått denne hendelsen.

På året var vannføringen i gjennomsnitt 5,4 kubikkmeter per sekund, mens halvparten av dagene var vannføringen under 2,3 kubikkmeter per sekund. Gjennomsnittet er jo sterkt korrelert med årsnedbøren.

*Bunnis i Lysakerelva

20 % usikkerhet i vannføringstallet

I et brev til en lang rekke med organisasjoner har Oslo og Bærum kommuner kunngjort at de har nylig startet med å utarbeide en felles forvaltning av området som er dekket av Kommunedelplanene (KDP) for Lysakervassdraget som ble vedtatt i 2014 (Bærum) og 2017 (Oslo). Ved å utarbeide en forvaltningsplan vil kommunene innfri mål i KDP, nemlig sikring av naturverdier, tilrettelegging for friluftsliv, ivaretakelse av kulturminner og promovering av vassdragets verdier.
Kommunene er grunneiere av lange strekninger av Lysakerelvas 7,5 kilometer løp fra Bogstadvannet til Lysakerfjorden. Ellers grenser eiendommene til Mustad Eiendom og Løvenskiold til elva nederst og øverst i dens løp. Mange flere er naboer til eller brukere av friområdene som vi er så glade i. Det er
Lysakervassdragets venner (LvV) som organiserer mange av disse. LvV har vært en pådriver og en kunnskapskilde helt fra oppstarten av arbeidet med KDP i 2005. Vi er ikke alene om å interessere oss for Lysakerelva og dens omgivelser. Flere vel og foreninger har holdt bra tilsyn over sine nære interesser og meldt fra til grunneierne når ting ikke er på stell.

Langs nesten hele strekningen av Lysakerelva nedenfor Fåbrofossen består elvebredden av fyllmasse som grunneieren hadde gravde opp under forskjellige byggeprosjekter. Særlig på den gamle spikerverkstomta rett under fossen og dens fortsettelse forbi dagens CC Vest er det lagt metervis med stein, grus og sand. Elvekantene er bratte. Nå er det tegn til at elva begynner å vaske bort foten på de bratte skråningene.

Mustad Eiendom har søkt Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune om dispensasjon til å erstatte den nedre delene av disse bratte helningene med steinkanter for å hindre at de glir ut. Det viser seg nemlig at fyllmassene er lagt opp på usikre lag med kvikkleire.

LvV har skrevet til PBE og påpekte at det er grunneier selv som har forårsaket den usikre situasjon og at fjerning av en del av fyllemassen fra de elvenære områdene vil sikre området på en bedre måte enn forsterkning. Fjerning vil gjenopprette elvas opprinnelig natur, og fungere flomdempende.

Sakens dokumenter ligger i PBEs Saksinnsyn 202313535

Elvebredder på Lilleaker

Årsmøtet holdes i storsalen på Samfunnshuset Vest,
kl 19. Etter selve årsmøteforretning blir det pause med servering av kaffe/te og kaker. I mens forbereder vi til diskusjon om hvordan Lysakerelva bør vernes. I tillegg til styreleder som innleder skal leder av Bærum kommunes Planutvalg Eirik Bøe og Natuvernforbundets em. prof. Sigmund Hågvar deltar. Deltakelse fra Oslo kommunes politikere, eller andre grunneiere er fremdeles usikker.

Styrets rapport og regnskapet for 2022 er nå tilgjengelig
utlagt 2023-03-13

LvV har sendt brev til Oslos Plan- og bygningsetat (PBE) med våre bekymringer for kvaliteten på flomberegningene som er innlevert i reguleringssak om Lilleakerbyen. Forslagsstilleren kjemper for å få området regulert før detaljer om flomsikring er lagt frem. Dette advares mot.

Oslo kommunes råd for byarkitektur behandlet reguleringsforslage for Lilleakerbyen på sitt novembermøte. Det er et viktig innspill i saken hvor forslagsstilleren og Plan- og bygningsetaten er uenige.

Referatet fra Rådets møte kan leses her.

2022 var todelt. Det var svært lite nedbør på vinter og vår, og ganske normalt med nedbør om sommer og høsten. Selv med november og desember nedbør over gjennomsnittet (95 mm i begge måneder) greidde ikke årstotalen å komme opp i mer enn 788 mm, noe som må betraktes som under "normalt".

Men vi må sette spørsmål ved begrepet "normalt" fordi årsnedbøren de siste 18 år fordeler seg ikke etter normalfordelingen, det vil si at verdiene ligger samlet rundt en middelverdi. Det har utviklet seg til to forskjellige regimer som enten gir årsnedbør mellom 950 og 1100 mm med gjennomsnitt på 1000 mm eller mellom 700 og 800 mm med gjennomsnitt på 750 mm.

Dette gir tilsvarende høye og lave årsgjennomsnitt for vannføringen i Lysakerelva. Fra de siste 18 år med data kan vi se at årsgjennomsnittsvannføring også skiller seg. I våtere år er gjennomsnittsvannføringen 4,9 kubikkmeter per sekund, i tørre år 3,4 kubikkmeter.

Dette ser vi ikke i NVEs data for årene 1964-1986. De årene gir årsgjennomsnitt som samler seg rundt ca. 3,9 kubikkmeter per sekund. Det vl si at det ble ikke mange nedbørsrike år som det opplevdes på de 18 siste åra.

*Bunnis i Lysakerelva

20 % usikkerhet i vannføringstallet

Mustad Eiendoms saksfører i reguleringen av Lilleakerbyen har respondert til høringsuttalelsene levert under det nylig avsluttete offentlige ettersyn.

LvV mener at forslagsstilleren prøver å få godkjent sine planer uten en fullverdig vurdering av flomfaren og flomsikring. De mener at dette kan vente på detaljreguleringen (dvs. byggesakene for de enkelte byggene i prosjektet), selv om NVE påpeker at loven krever at dette skal avklares på reguleringsstadiet.

I lys av de mange infrastrukturprosjektene som Lysakerelva berører (Fornebubanen, trafikknutepunkt Lysaker, utvidelse av Lysakerstasjon til 6 spor) mener LvV at flomberegningene må gjennomføres etter høyest oppnåelig standard og omfatter hele elvedalen fra Fåbro til Lysakerfjorden.

I anledningen har LvV skrevet til Oslo Plan- og bygningsetaten og til NVE for å legge frem vårt syn.

Styret i LvV har godkjent det som vi mener er en meget viktig uttalelse i saken om Mustad Eiendoms utviklingsplaner for Lilleakersiden av Lysakerelva nedenfor Fåbrofossen. Planforslaget dekker et mye større område enn elvas kantsone. Vår uttalelse begrenser seg til de elvenære områder og elvas flomsoner. Utalelsen er levert nettopp og kan leses her

I korte trekk viser LvV til uklarhet om fri- og naturarealer, dvs. publikumsarealer; til en altfor høy utnyttelsesgrad; til flombeskyttelse som hemmer Lysakerelva inn; til forebyggingstiltak mot rasfare; og manglende arealer avsatt til overvannshåndtering.

Langs den nederste strekningen av Lysakerelva har medlemmer av Lysakerelvas fiskerlag funnet flere døde laks. Noen ble sendt til Veterinærinstituttet og nå foreligger rapporten. Den er omtalt i en fin artikkel på nettet:

Klassisk vibriose hos villaks i Lysakerelva (vetinst.no)

På spørsmål fra LvV skriver Åse Helen Garseth:

Vibrio anguillarum smitter først og fremst i sjø, men den kan også gi sykdom hos fisk i ferskvann.

Det er foreløpig litt uforutsigbart hvordan utviklingen blir videre i Lysskerelva. Det er nok viktig at vi sammen følger med på utviklingen videre.

Dermed er vi utfordret alle sammen å holde utskikk etter syke fisk langs hele strekningen nedenfor Fåbrofossen.

Nå er Fodnytt 53 sendt til medlemmer og lenken er lagt ut på Facebook.

Vi inviterer medlemmer til høsttur søndag den 4. september. Det blir servering halvveis. Dette er et samarbeid med Røa Vel og inngår i programmet til Friluftslivets uke.

På lørdag (25.6.) ble det foretatt en kontrollmåling av vannføringen i Lysakerelva. Begrunnelsen for det er det 50%-avviket mellom tallet som vi i Lysakervassdragets venner oppgir, og tallet som Oslo kommune sender til NVEs nettside Sildre. På lørdag ettermiddag meldte vi en vannføring på 820 liter/sekund mens kommunen oppga 1280 liter/sekund.

Kontrollen ble foretatt ved å helle 1 kg vanlig salt ut i Lysakerelva ved Ullern mølle, og måle endring i vannets ledningsevne ved gangbrua, 120 meter nedstrøms. I mellom går elvevannet gjennom flere stryk og små kulper slik at saltet ble godt blandet. Det tok saltet 8 1/2 minutter å nå målestedet og enda 15 minutter for å passere. Ledningsevnen steg kun 3 µS, noe som begrenset målingens presisjon, men vi kunne konstatere at vannføringen var et sted mellom 670 og 970 liter/sekund.

Vi planlegger en ny kontroll når vannføringen ligger nær 4 000 liter/sekund. I mellom tid ønsker vi at Oslo VAV foretar en egenkontroll av sine målinger.

Med årets siste målinger nå registrert kan oppsummering begynne. Årsnedbør ble 738 mm mot en gjennomsnitt over 17 år på 918 mm. Likevel er det tre år, 2005, 2010 og 2013, som var lavere.

Gjennomsnittsvannføring var tilsvarende lav, 3,93 kubikkmeter per sekund. Median var 1,95 kubikkmeter per sekund.

Likevel ble den nest høyeste flomtoppen på 15 år målt den 4. oktober på 52 kubikkmeter per sekund. Denne flomtoppens returtid er estimert til 9 år. Den høyeste flomtoppen siden LvV begynte sin måleserie i 2007, var 58 kubikkmeter per sekund den 18. september 2015.

Merk! Fra 1.1.2022 blir bare .png-filene med nedbør og vannføring oppdatert daglig. PDF-filen inneholder helårsdata frem til 31.12.2021 og ligger fast. Dette for å spare internettoverføringer.

På Oslo kommunes websider for plansaker ligger dokumentasjonen som skal følge høringsrunden for Mustad Eiendoms transformasjon av Lilleaker. Arbeidet med denne store reguleringsforslag har vært i gang siden 2018. Det anbefales at alle som vil ha forbedrede forhold langs Lysakerelva om å se nøye på plankartet og flere av utredninger, bl.a. KU Flom og Skyggeforhold. Lenken er:

Saksinnsyn - Plan- og Bygningsetaten, Oslo kommune

Så forsvant både bunnisen og mye av overflateisen også. Det er nødt til å skje når vanntemperaturen holder seg godt over frysepunktet. Vannet som renner fra Bogstadvannet for tiden kommer stort sett via bunnlukene. Det nederste vannet i en innsjø holder seg gjerne rundt 4 plussgrader fordi ved den temperaturen veier hver liter vann tyngst. Nå vannet blandes med luft som er kaldere kjøles det ned inntil det får samme temperaturen som luften eller fryser til is. Det ufrosne vannet forblir ved 0 grader. P å de kaldeste dagene kommer den kalde luften i kontakt med elvebunnen i fosser og stryk og kjøler stein ned til frysepunktet slik at vannet kan fryse på.
Men når luften er over null, holder også elvevannet seg over null. Da smelter både bunnisen og isen på elvas overflate ganske raskt.

Lysakerelvas Fiskerlag hadde arrangert med Løvenskiold å åpne slusene på Bogstadvannets demning kl 14 i dag for å sende en bølge med vann nedover elva. Det er forventet at vannføringen stiger fra den lave 800 liter per sekund til ca. 4 000 liter per sekund. Bading i elva i ettermiddag blir farlig.

Det ble ikke noe av flommen. Løvenskiold, Oslo kommune og Fiskerlaget skjønte i tide at det måtte tas hensyn til badende i elva. Kanskje de leste innlegget i Akersposten:

Flom i Lysakerelven tirsdag er avlyst (akersposten.no)

22.4.2021
På en befaring sammen med representanter for Bærum kommune og ekspertise fra DNT fikk Lysakervassdragets venner grønt lys til å begynne utbedringsarbeid langs turstien mellom gangbrua ved Lysejordet og Voll terrasse 63. Det er særlig to partier som er til tide "umulige", med glatt leire og røter å snuble i.

23.4.2021
Det ble faktisk gjennomført en stor del av arbeidet for å gjenopprette 30 meter med rekkverk i det bratte partiet 200 meter nord for gangbrua på Lysejordet. Rekkverket var skadet av flere trevelt, og selve stien var kraftig utvasket. Det ble lagt ned 20 arbeidstimer fra Gunnar Hol og Kåre Moe, som begge har mye erfaring fra stilegging i Marka, og styreleder som "an extra pair of hands". På dette partiet gjenstår det å sette noen ekstra planker i rekkverket og tilføye stilegemet grus for å binde jord og leire.

Arbeidsområdet var trangt så det kunne ikke være mange tilstede samtidig. For det neste prosjekt derimot vil vi har behov for mange hjelpere over flere økter. Først må det samordnes levering av grus med Bærum kommune.

Den som har lyst til å hjelpe til kan sende enten en sms til 469 24 125 eller en epost til styret@lvv.no med datoer og tidspunkter som er aktuell for å være med. Vi lage en liste og ta kontakt. Noen har allerede tegnet seg på listen.

Aftenposten lørdag kunne fortelle at Byråden i Oslo har vedtatt at bygg inntil 42 meter (14 etasjer) kan bygges på på "Lysaker". I tillegg til at Lysaker ikke ligger i Oslo slik at dette vedtaket gjelder Lilleaker, er det et hån å foreta områderegulering ved kammerset og gjennom avisoppslag. Det finns en prosess med høringer og godkjenning som regulerings- og byggesaker skal igjennom. Mustads planer for Lilleaker er omstridt fordi firma har et slett forhold til Lysakerelva. Etter å ha utnyttet den i 160 år er det Mustad familiens ønske at den nedbygges med størst mulig utbytte.

Planen for et 42-meter høyt bygg i elvesvingen vis-a-vis Lysakerstasjon frarøver Lilleakerområdet, hvor - hvis Mustads planer gjennomføres - det vil innen ti år bo 2500 mennesker, det eneste solfylt åpent areal. Alle de andre foreslåtte grøntarealer i Mustads forslag er små parseller innestengt med boligblokker og butikker.

*Bunnis og vannstandsmåling

Med registreringene for siste dag i 2020 unnagjort og årsdataene analysert, kan det konstateres at vår målebeger ved Lysejordet ikke har fått så mye påfyll i sine 14 år med registreringer. Inntil den 23. september lå nedbøren tett på gjennomsnittet fra de foregående årene, men så kom det over 500 mm i løpet av årets 100 siste dager slik at totalen ble 1131 mm. Svært lite falt som snø. Gjennomsnittsnedbøren for de 14 år er 931 mm. Ca. 85 % av nedbøren havner i Lysakerelva.

Med årets siste registrering kan det også gjøres opp med et gjennomsnitt for vannføring på 5,4 kubikkmeter per sekund. Dette er også den største verdien, men ikke med så klar margin som for nedbøren. Gjennomsnittsvannføringen over de 14 år er 4,5 kubikkmeter per sekund. Dette er vel 10 % høyere enn gjennomsnittet for 1964-1986. Det er en svak tendens til at årsgjennomsnittene for både vannføringen og nedbøren fortsetter å øke med ca. 0,5 % per år.

Fylkesmannen har sendt et innspill til NVE om det som bør pålegges Bærum kommune som avbøtende tiltak etter nedsenkningen av Grinidammen i 2016. Fylkesmannen påpeker at det i flere år hadde blitt satt ut edelkreps lik ovenfor Grinidammen, og at disse hadde vandret ned til strekningen som siden 2016 er blitt tidsvis tørrlagt. Fylkesmannen vil at elvebunnen i elveløpet som fremdeles renner skal formes om til noe bedre egnet til både edelkreps, elvemusling og ørret.

Fylkesmannens brev kan leses her. Utlagt 11-12-2020

17.11.2020 Dessverre ble det ikke registrering mellom kl 10 i går og kl 14 i dag. Alle tegn i elvebredden tyder på at vannstanden toppet seg mellom 160 og 165 cm ved vår målestav. Det svarer til en vannføring mellom 48 og 51 kubikkmeter per sekund og dermed det høyeste notert siden 2015. Det var godt at meldingen om fortsatt stigende vannstand ble gitt kl 10 på formiddagen. Da var målestaven dekket opp til 142 cm. Det svarte til 38 kubikkmeter per sekund i vannføring.

02.11.2020 Det ble enda en ny topp for året med dagens elveregistrering. En vannstand på 156 cm tilsvarer en vannføring på vel 45 kubikkmeter per sekund. Vi må tilbake til 19. september 2015 da registreringen var 57 kubikkmeter for å notere siste gang det rant så mye vann i Lysakerelva.

28.10. Det ble en ny årstopp onsdag etter to døgn med ujevnt nedbør, en blanding av regn, byger og yr som ga 40 mm i en uke med nesten 80 mm tilsammen. Vannstand kom opp i 141 cm ved målestaven, noe som tilsvarer 36 kubikkmeter per sekund.

12.10. Jevnt med nedbør i over et døgn på et gjennomvått nedbørsfelt ga en dramatisk stigning i vannføringen overnatt. På 30 timer fra kl 04 lørdag til kl 10 søndag falt det 31,2 mm etter en uke med til sammen 40 mm. Alle forutsetninger er til stede for en middelsflom. Vi kommer nok til å gjenta målinger i ettermiddag, siden flomtoppen nok ikke er nådd. Utlagt 2020-10-12; rev. 2020-11-02

LvV har levert en uttalelse ang. planprogrammet for Granfos.

Mustad Eiendom ønsker en massiv utvikling av området og tegne bygg innen få meter av Lysakerelva, nye bruer over elva og nevner ikke turveimuligheter for å koble turvei L-1 til Kyststien

Uttalelsen (pdf, 4 sider, 440 kb) leses her

LvV har levert en uttalelse ang. detaljregulering for en utbygging av jordet som ligger nord for Fossum gård i Ankerveien.

Forut for søknaden har grunneieren hogget en rad med store trær som sto langs randen av morenen, ovenfor turveien langs Lysakerelva. Dette må få følger for evt. utbygging i at hus må unngå vinduer og utelys på østsiden av hensyn til naturen langs elva.

Denne elvestrekning er tilholdssted for både bever og fossekall, to ekstemt menneskeskye skapninger.

Uttalelsen leses her

Heftet "Lysakerelva" er til salgs hos Røa Bok og Leker, Vækerøveien 193 B. Det koster kr 150,-/stk

Heftet kan også bestilles ved henvendelse til kasse@lvv.no.

Oppgir antall samt navn og adresse. Forsendelse koster:
1 stk kr 50,-; 2 eller 3 stk kr 90,-; eller 4-6 stk kr 150,-.

Henting kan avtales.

Betalingen
Innbetaling til kontonr: 6051 06 43952
eller
VIPPS: Send til 601092

Husk å gi beskjed om at du har betalt!

LvVs 72-sider hefte om Lysakerelva med turguide, øvelser for skoleklasser, samt resultater fra foreningens arbeid gjennom 15 år, går i trykken i dag. Medlemseksemplarer skal bli klar fra mandag til alle som har betalt årskontingent (kr 100,-) innen 26. mars. Kontonummer er 6051 06 32292.

Årsmøtet 30. mars er avlyst. Sakspapirer er sendt ut for elektronisk godkjenning til alle som har betalt inn kontingenten.

Heftet blir til salgs for kr. 150,-, men i disse virusbefengte tider er ikke et utsalgssted avtalt. Utlagt 2020-03-24 rev 2020-03-27

Dagens vannstandsrgistrering er en vekker. Med vårtegn omtalt i både pressen og radio, kan vi langs Lysakerelva også lurer på om vinteren er forbi. Vannføringen er i alle fall like stor som årets største medianverdi, men en vårflommen vanligvis topper seg ved 25 kubikkmeter per sekund, og foreløpig er den bare halvparten.

Vi får se hva februar bringer av kulde og snø. utlagt 2020-01-15

Med et sinnrikt opplegg konstruert fra 2-toms-6-toms planker, diverse jekker og noen løse planker som lå under huset greidde Gunnar Hol å heise vestveggen av Grendehuset opp 65 mm og, enda viktigere, å løfte på plass en gulvbjelke slik at kjøkkengulvet nå ligger vannrett.

Men LvV-styret er ikke overbevist at Grendehuset kan drives videre som vi ønsker. LvV sjekket nemlig med Plan- og bygningsetaten i Oslo om husets status og fikk vite at det må søkes om mye for å lage et lokale med fasilitetene som man ønsker. Dette inkluderer toalett og evt. avløp.

Dette vil ikke si at driften har vært ulovlig. Grendehuset har vært brukt som varmestua til bursdager og andre utearrangementer. Men skulle LvV har det som f.eks. møtelokale, måtte det søkes om ny tillatelse.

PBEs brev kan leses her

Heving Grendehuset,
men kan vi bruke det